Heidi H

Folket på Innhaug

2005-11-01T00:25:00.000-08:00

Anne Karin Elstad har skrevet i fire bind om folket på Innhaug. Hennes debutroman med samme navn er den første av de fire og ble utgitt i 1976. Siden har Elstad skrevet mange bøker og er også i dag en ivrig forfatter. I denne svært korte bokanmeldelsen har jeg valgt å legge vekt på følgende momenter: Handling, forteller, skildring av miljø og personer og tema.
Handlingen starter en vårdag i 1809. Innhaug er en av gårdene i ei lita fjellbygd i Trøndelag. Bøndene sliter seg gjennom nødsår og må blande bark i brødet for å klare seg vinteren igjennom. Gjennom virkelighetsnære og fargerike skildringer møt vi bonden Ole, han hustru Gjertrud, sønnene deres Bård og Hans og uunnværlige faster Margret. Men aller mest lærer vi ungjenta Oline å kjenne. Uskylden tar slutt da hun en sommer på stølen treffer Peter, en engelskmann som bor oppe i fjellet. Deres kjærlighet er dyp og inderlig og ønsket om å få dele livet sammen vokser. Peter drar med en båt med kurs mot England for å skaffe penger til hans og Olines fremtid. Den attværende ungjenta er gravid, men nekter å si hvem som er faren. Engelskmenn ble betraktet som fiender den gangen. Oline vi vente til dagen Peter kommer tilbake for å vise at han er husbond god nok for henne. Men det er uttrykt å ferdes langs norskekysten. Vil han komme tilbake?
Den allvitende fortelleren i boka skildrer levende personer både gjennom tanker og følelser, replikker, ytre trekk og handlinger og oppførsel. Spesielt bra synes jeg det er at Elstad har brukt dialekt i replikkene sine. Det gjør skildringene enda bedre og levende for oss som leser. Miljøet er også rikt beskrevet. Elstad bruker mange adjektiver og kapitlene i boka er ofte innledet med et skildrende avsnitt.
Det finnes mange fortellinger og temaer i boka: Kjærlighet og kjærlighetssorg i fortellingen om Oline, omsorg i fortellingen om faster Margret og ekteskap uten kjærlighet i fortellingen om Bård og Gjertrud. Men hovedtema i boka tror jeg likevel er bønder på 1800- tallet. De kjemper seg gjennom nød og slit for føden, med arbeid fra tidlig morgen til sein kveld. Dette styrer i stor grad deres liv. Men likevel er de mennesker som folk flest, med følelser, tanker, humør og lyster slik vi kan kjenne oss igjen i det samme i dag.

POS

2005-10-27T09:11:00.000-07:00

POS

Vi har den siste tiden arbeidet med kriminalfortellinger og POS på min praksisskole. 6. klassingene har alle skrevet hver sin fortelling og fått tilbakemeldinger fra oss studenter. Jeg valgte i tillegg til å gi responsen muntlig også å gi elevene ert ark med kommentarer på hva som var bra og hva som kunne forbedres. Av de interessante samtalene om tekst erfarte jeg at elevene synes det var moro å forklare hvordan de hadde tenkt når de skrev. Det var nok også godt å få snakke alene med og bli lyttet til av en voksen. Å få et eget ark som ingen andre fikk, var vel heller ikke dumt. En ulempe var at vi måtte gi responsen og snakke om teksten på gangen. Jeg tror vi hadde fått mer utbytte av dette dersom vi hadde fått et eget lite rom til disposisjon. Da hadde vi sluppet å bli avbrutt hele tiden, jeg hadde sluppet å måtte sette meg på huk for å få øyenkontakt med barna og det hadde vært letter å forklare hvor i teksten vi mente når vi snakket. Jeg ønsker også å nevne at klassen i den senere tiden har drevet med foredrag. Hvert barn har, etter noen instruksjoner fra oss studenter om hvordan dette skulle gjøres, skrevet og holdt sitt foredrag. Det som var vel så interessant som å høre foredragene, var å lytte til responsen som ble gitt i etterkant. Alle elevene var aktive og de kom virkelig med aktuelle og relevante kommentarer på hva som var bra og hvordan foredraget kunne forbedres. De hadde virkelig ferdigheter i å hjelpe hverandre. Jeg ble sittende å tenke over den enorme nytten av å kunne respondere på denne måten. Ikke vil dette bare gi eleven faglig styrke i norsk, men hjelpe dem i deres kommende voksne liv. Oftere og oftere må vi bruke ferdighetene våre i å forklare, diskutere, argumentere, støtte opp under, gjøre seg en mening om og å kunne formidle meningen sin videre. Dessuten blir de tilført sosiale kunnskaper om hvilke kommentarer som kan styrke og hvilke kommentarer som kan skade andre mennesker.

Dobbelt konsonant

2005-10-07T04:34:00.000-07:00

I min 6. klasse har jeg nå kjørt et program over to enkelttimer med dobbelt konsonant. Ettet å ha rettet og gitt respons på elevtekster fant vi ut at dette var et fenomen mange strevde med. (Selv om de hadde hatt opplæring i dette i tidligere skoleår.) For å unngå tørre "tavletimer" planla jeg en lek i begynnelsen av undervisningen. Her skulle elevene trekke lapper fra "en magisk hvit kopp" med et ord som var skrevet på to eller tre forskjellige måter. De måtte nå tenke seg om og velge riktig ord før de kunne skrive det slik de trodde på tavla. Elevene var litt usikre til å begynne med, men ettter hvert tror jeg de synes det var kjempe- gøy. Nesten alle fikk prøvd seg. Alle som ville. Et hull med opplegget er kanskje likevel at noen få ble sittende passive og se på. Etterpå kunne elevene bla opp i bøkene sine hvor vel halvparten av ordene sto og være med på rettinga. Underveis ble det tatt opp hvorfor noen ord skrives med dobbelt konsonant, mens andre srives med enkel. Spesielt ble det lagt vekt på den fonetiske årsaken (Kort/lang vokal). Jeg tror at å forstå hvorfor vi bruker dobbelt konsonant vil være til hjelp for elevene når de skal skrive og gjøre fenomenet mer meningsfullt.

Den siste delen av den første timen ble elevene satt til å jobbe med oppgaver. Her skulle elevene oppdage at dobbelt konsonant kan være betydningsskillende. De skulle skrive setninger med et ord med enkelt konsonant og en setning med det lignende ordet med dobbelt konsonant som hadde forskjellig betydning. Jeg tror slik forståelse vil hjelpe elevene i deres skrivearbeid.

Time nummer to gikk vi igjennom forenkling av dobbelt konsonant. Jeg skrev noen ord på tavla under ordklassene verb, substantiv og adjektiv hvor dette er aktuelt og vi fant sammen løsningene på hvordan disse forandret seg når det tilkom en endelse. Elevene kom også selv med egne ord hvor konsonant forenkles. Resten av denne timen gikk også med til oppgaver. Timen ble litt amputert da matpause også skulle legges inn her.

Så er det bare å håpe at disse timene har vært bitte- litt til hjelp for å hindre den altfor allminnelige feilen blandt norske elever!
Håper på flere norsktimer!

Muntlige variasjoner

2005-09-08T00:30:00.000-07:00

Jeg merker meg stadig at intetkjønn flertall ubestemt form får ending i muntlig tale. Ofte hører jeg ord som huser, glasser og speiler. Er den ubøyde formen i flertall intetkjønn ubestemt form i mange ord på vei ut? Eller kanskje et dialekttrekk? Dette virker jo litt rart når det er så stor variasjon innenfor et avgrenset geografisk område som vårt.Har også lagt merke til at det er stor variasjon i hvilke preposisjon som brukes, spesielt når det gjelder på, til og i. Blant annet sies "Jeg skal på/ til/ i butikken" om hverandre. Hvorfor er det så variert og usystematisk bruk v disse preposisjonene?

EN TEST

2005-09-08T00:25:00.000-07:00

Hei!

Min første blogg

2005-08-23T08:23:00.000-07:00

Dette er Heidis første blogg.